Dette innlegget retter seg mot de som i dag er eller vil bli politiker på et høyt eller lavt plan i samfunnet. Dersom noen av dere skulle finne på å søke en jobb i det private næringslivet en gang (lite sannsynlig kansje, da de fleste politikere ikke han jobberfaring fra det private?) så husk for all del å IKKE skriv dette i CV’en deres. Og IKKE nevn det på intervjuet…. Da har dere ihvertfall en mulighet til å få jobben
Grunnen til denne oppfordringen er at det i dag er blitt slik at utrykket politiker er sterkt forbundet med begreper som (SV)ik, (V)ranglære, (KR)isten(F)anatisme, t(AP)er, kollega(H)ets, u(SP)iselighet og (FR)emmedfrykt(P)amp…
Og selfølgelig grunnleggende egenskaper som løgnaktighet, urederlighet, “karre til seg” egenskaper og dobbeltmoral som tydeligvis har blitt en dyd av nødvendighet.
Jeg har 2 barn i videregående skole. Etter at valgkampen i skolen var slutt gikk de hen og stemte pensjonistpartiet i skolevalget. Da jeg spurte dem om hvorfor, mente de at politikerne fra de ulike partiene fremsto som en gjeng med løgnere og løftebrytere som ikke var til å stole på.
Og den oppfatningen har veldig mange andre av oss, bla. annet vi som ansetter folk. Hvis jeg ser at en jobbsøker har politiker i CV’en sin så går den rett i bøtta* (Uansett om han/henne har studert på Harvard/Oxford eller lignende)…
* Her må jeg ta et lite forbehold. Det finnes noen yrker faktisk hvor disse egenskapene er høyt vedsatt slik som advokat, eiendomsmegler og banksjef.
Og skulle du som er politiker bli skremt av disse oppfatningene så ta en titt på denne snutten fra en rådgiver i regjeringen. Kansje den kan hjelpe deg i ditt daglige virke…
