I går var jeg igjen med på 17 mai feiring på stedet der jeg bor. Jeg tenkte med meg selv at dette blir vel samme leksa omatt sånn som det alltid har vært. Og det ble det – stort sett.
Det var en ting som jeg festet med med som gav tid for ettertanke – Syttendemai taleren.
Han lot være å prate om nasjonalisme og selvstendighet i det vide og brede, men kom inn på et veldig interessant tema: Forbilder i samfunnet
For 80-100 år siden var våre forbilder personer som utrettet noe. Personer som vitenskapsmenn, oppdagere og andre personer som hadde utrettet noe for landet sitt eller menneskeheten. På den tiden var det Fritjof Nansen og Kong Håkon som var de store forbildene.
Hva er det idag? Idag har vi forbilder som er "kjendiser" på grunn av sitt utseende, sin rikdom eller sine skandaler. Jeg skal ikke gå inn på noen navn, men dette er personer som ville blitt omtalt svært nedsettende på den tiden.
Hvorfor er det blitt slik? Hvorfor skal idealene være blonde damer med store pupper eller maskuline menn med sixpack? I mange tilfelller har disse personene null niks mellom øra…
For meg er ekte forbilder personer som utretter noe. Det er personer som skipperen Arne Rinnan på MS Tampa og misjonær og entrepenør Liv Godin i Kongo. Men sånne ekte forbilder disse blir fort glemt i Norge……